Rektusdiastase er et fagbegrep for delte magemuskler. Dette er en tilstand hvor avstanden mellom de rette magemusklene er større enn hva de en gang var.
Delte magemuskler betyr at avstanden mellom de rette magemusklene er større enn normalt, vi kan si at de har «glidd fra hverandre» i midtlinjen.
Endelig vurdering av om du har rektusdiastase bør gjøres av lege med kompetanse på
området. Du kan ha rektusdiastase hvis:
– Du føler magen står mer ut 6 måneder etter endt svangerskap
– Du har født tvillinger
– Du har «kul» eller «pølse» i midtlinjen på magen når du tar sit-ups.
– Har vanskelig for å få kontakt med magemusklene i forbindelse med trening.
– Du opplever ubehag og smerter i korsrygg og/eller bekken etter svangerskap.
Behovet for operasjon vurderes ut fra både symptomer, funksjon og hvordan bukveggen påvirker hverdagen din. Noen med rektusdiastase har få eller ingen plager, mens andre opplever tydelige symptomer.
Typiske symptomer kan være utstående mage, følelse av svakhet i bukveggen, oppblåsthet etter måltider eller plager fra korsrygg og bekken som oppstod etter graviditet.
Noen opplever god bedring med trening og fysioterapi, mens adre fortsatt har betydelige plager til tross for konservativ behandling. Dersom symptomene påvirker livskvalitet eller funksjon i hverdagen, kan det være aktuelt å vurdere operasjon.
En konsultasjon kan bidra til å avklare graden av rektusdiastase, hvilke behandlingsmuligheter som finnes, og hva som kan være aktuelt i ditt tilfelle.
Operasjon kan være aktuelt for pasienter med påvist rektusdiastase som har tydelige
symptomer og plager i hverdagen. Typiske symptomer kan være utstående mage, følelse av svakhet eller ustabilitet i bukveggen, samt ubehag eller smerter i korsrygg og bekken.
Mange som vurderes for operasjon har allerede forsøkt trening eller fysioterapi uten
tilstrekkelig bedring. Det er også en fordel at vekten er relativt stabil og at man er ferdig med graviditeter før operasjon vurderes.
Hvor godt man egner seg for operasjon avhenger av flere forhold, blant annet graden av rektusdiastase, hudkvalitet, symptomer og hvilke forventninger man har til resultatet. Dette vurderes under konsultasjonen før operasjon.
Opplevelsen av rektusdiastase kan variere mye fra person til person. Noen merker lite eller ingenting, mens andre opplever tydelige forandringer i magen og i stabiliteten i kroppen.
Mange beskriver at magen føles svakere eller mindre stabil enn tidligere. Det kan oppleves som om man ikke får samme kontakt med magemusklene, eller at magen lettere «skyter frem» når man bruker kroppen. Noen opplever også at magen blir mer utstående i stående stilling eller når man anstrenger seg, for eksempel når man reiser seg opp fra liggende.
En del kjenner en følelse av manglende støtte i kjernemuskulaturen. Dette kan gi ubehag eller smerter i korsrygg og bekken, særlig i aktiviteter som krever stabilitet i magen. Typiske situasjoner kan være når man bøyer seg frem, løfter noe tungt, står på ett ben eller går lengre turer.
Noen beskriver også en følelse av oppblåst eller «utspilt» mage, spesielt etter måltider. Andre merker en tydelig kul eller oppdriv i midtlinjen av magen når de løfter hodet eller spenner magemusklene.
Hvor mye rektusdiastase merkes i hverdagen varierer. For noen gir tilstanden kun kosmetiske forandringer, mens andre opplever funksjonelle plager som påvirker aktivitet og livskvalitet.
Under en graviditet strekkes både magemusklene og bindevevet i bukveggen betydelig for å gi plass til barnet. Etter fødselen vil kroppen gradvis trekke seg sammen igjen, men hos noen blir bindevevet i midtlinjen fortsatt slapt eller utvidet. Dette kan føre til at magen buler frem, selv hos slanke personer, og mange beskriver at magen fortsatt ser gravid ut etter fødselen.
I månedene etter graviditeten vil de fleste oppleve bedring, og avstanden mellom magemusklene kan reduseres naturlig. Hos noen forblir bindevevet svekket eller strukket, noe som kan gi vedvarende utstående mage, særlig ved rektusdiastase (delte magemuskler).
Ja, ettersom bindevet mellom magemusklene (linea alba) er strukket, vil magen kunne stå ut. Dette gjelder særlig når man slapper av og ikke strammer magemusklene. Noen opplever at magen står ut selv om de trener og føler at til tross for at de er slanke, står magen ut, nesten som ved en graviditet. Dette er typisk ved fødsel.
Rektusdiastasen sitter i midtlinjen på magen, i bindevevet mellom de rette magemusklene (rektusmuskulaturen). Mange har rektusdiastase i hele magen, altså helt fra brystbenet og ned til venusberget. Her forekommer individuelle variasjoner, hvor noen har mer uttalt diastase over navlen, mens andre har mer diastase under navlen. Kirurgen undersker dette under en konsultasjon.
Ja, både kvinner og menn kan ha rektusdiastase uten å ha født barn. Alle skapt forskjellige, og noen har en medfødt anatomi som kan gi rektusdiastase, til tross for at de alltid har vært slanke og veltrente.
Ja, menn kan få rektusdiastase. Slanke, veltrente menn kan også ha rektusdiastase. Det er heller ikke uvanlig med rektusdiastase hos menn som har gått gjennom stor vektreduksjon.
Ja, mange med rektusdiastase opplever oppblåsthet (bloating) etter inntak av mat. Ofte er det mer uttalt utover dagen, og visse typer mat fører til mer oppblåsthet.
Ja, rektusdiastase kan påvirke kroppsholdningen hos noen. Når bindevevet og bukveggen blir svekket, kan stabiliteten i mage- og kjernemuskulaturen endres. Dette kan påvirke hvordan kroppen balanserer rygg og bekken.
De vanligste holdningsforandringene er:
Det er store individuelle forskjeller, og ikke alle med rektusdiastase opplever endringer i holdningen.
Rektusdiastase påvirker ikke nødvendigvis selve bekkenbunnen direkte. Bekkenbunnen, magemusklene og resten av kjernemuskulaturen samarbeider likevel tett for å stabilisere mage, rygg og bekken. Derfor kan noen oppleve symptomer både fra bukveggen og bekkenbunnen samtidig.
Noen pasienter forteller at de opplever bedre kontroll over vannlatning eller avføring etter operasjon for rektusdiastase. Det er imidlertid vanskelig å si sikkert hvor stor betydning operasjonen alene har for slike symptomer, og dette kan variere fra person til person.
Rektusdiastase er en klinisk diagnose. Det betyr at en lege med kompetanse innenfor dette området vanligvis vil kunne stille diagnose ved å undersøke deg. I noen tilfeller kan ultralyd eller CT-undersøkelse være nyttig for å stille diagnose. Det hører også med å gjøre en vurdering av funksjon og plager hos de enkelte pasient.
Rektusdiastase skyldes en svekkelse eller en uttøying av bindevevet i midtlinjen (linea alba). Tilstanden oppstår ofte etter graviditet, men kan også ses hos menn og hos personer med betydelig vektendring eller tung belastning over tid.
De rette magemusklene, muskulus rectus abdominis, er magemusklene som ofte refereres til som «six-pack».
Rektusdiastase er den medisinske terminologien på delte magemuskler, og referer til at
avstanden mellom de rette magemusklene, Muskulus rectus abdominis,er større enn
«normalt».
Dette er det samme. Rektusdiastase er den norske skrivemåten for rectusdiastase, som er avledet av engelsk og latin. På engelsk heter det på fagspråket «rectus diastasis» eller «diastasis recti», mens det i dagligtalen ofte omtales som «ab separation», «abdominal separation» og «muscle separation». Alle disse bekrepene omhandler det samme, nemlig rektusdiastase.
Rektusdiastase kan oppstå av flere årsaker. Mange opplever rektusdiastase som følge av at bukveggen øker i omfang.
Her er en oversikt over de vanligste årsakene:
– Svangerskap
– Vektøkning
– Genetisk disposisjon
Normal avstand mellom magemusklene varierer. Vanligvis regnes mer enn 2,0 – 2,5 cm som rektusdiastase. Når det gjelder korreksjon av rektusdiasttase er symptomer og funksjon viktigere enn antall cm. Den kliniske undersøkelsen av om det foreligger rektusdiastase foretas av lege som er kompetent innenfor dette området.
Nei, rektusdiastase regnes ikke som en sykdom. Rektusdiastase er en diagnose som beskriver en tilstand der bindevevet mellom magemusklene er svekket, strukket eller tøyd.
Rektusdiastase og brokk er ikke det samme. Det kan imidlertid foreligge brokk samtidig med rektusdiastase.
Kort forklaring:
– Diastase = svekket midtlinje (linea alba)
– Brokk = hull i bukveggen
Har du rektusdiastase 6 måneder etter gjennomgått svangerskap eller betydelig vektnedgang, er det lite sannsynlig at avstanden mellom magemusklene vil gå helt tilbake av seg selv.
Umiddelbart etter en fødsel har de fleste en tydelig rektusdiastase. Dette er helt normalt og skyldes at bukveggen har vært strukket gjennom svangerskapet. Hos mange vil avstanden mellom magemusklene gradvis bli mindre i månedene etter fødselen.
Det er først omkring 6 måneder etter fødsel at man kan gjøre en mer varig vurdering av hvor stor rektusdiastasen er. Dersom avstanden fortsatt er tydelig på dette tidspunktet, er det mindre sannsynlig at den vil lukke seg ytterligere uten behandling.
Trening kan ikke «lukke» selve avstanden mellom magemusklene når det foreligger en etablert rektusdiastase. Selve bindevevet i midtlinjen trekker seg ikke sammen igjen ved hjelp av øvelser alene. Det betyr likevel ikke at trening er nytteløst – tvert imot.
Riktig og målrettet trening kan:
– styrke magemusklene og kjernemuskulaturen
– bedre stabiliteten i bukveggen
– redusere plager som ryggsmerter og følelse av svakhet
– gi magen et fastere og mer kontrollert uttrykk
Selv om avstanden mellom musklene ikke nødvendigvis blir mindre, kan symptomene bli betydelig bedre når muskulaturen rundt styrkes.
For noen vil strukturert opptrening være tilstrekkelig. For andre, spesielt ved større diastaser eller betydelige plager, kan kirurgisk behandling være aktuelt.
Det finnes ingen fasit på hvilke øvelser alle med rektusdiastase bør unngå. Dette varierer fra person til person og avhenger blant annet av symptomer, styrke og funksjon i bukveggen.
Som hovedregel bør man være forsiktig med øvelser som gir tydelig ubehag, smerter eller økt buling i magen. I slike situasjoner kan det være fornuftig å redusere belastningen, justere teknikken eller velge alternative øvelser.
Det finnes mange råd og treningsprogrammer for rektusdiastase, men flere av de konkrete anbefalingene har begrenset vitenskapelig dokumentasjon. For mange fungerer det godt å bruke sunn fornuft, lytte til kroppen og gradvis øke belastningen etter toleranse.
Nei, sit-ups er vanligvis ikke farlig ved rektusdiastase. Mange er redde for at magetrening skal gjøre tilstanden verre, men det finnes lite dokumentasjon som tyder på at vanlige mageøvelser i seg selv er skadelige.
Noen kan likevel oppleve ubehag, økt buling i magen, smerter i korsryggen eller ubehag fra bekkenet ved enkelte øvelser. Dersom dette skjer, kan det være lurt å justere teknikk, redusere belastningen eller velge alternative øvelser som fungerer bedre for kroppen din.
Ubehag under trening betyr ikke nødvendigvis at man påfører skade, men det er ofte fornuftig å tilpasse treningen til det kroppen tolererer godt.
Nei, planken kan vanligvis ikke gjøre rektusdiastase verre. Det finnes motstridende informasjon om dette på nett, men det finnes lite som dokumenterer en forverring av selve diastasen.
Likevel kan noen oppleve smerter, ubehag og følelse av manglende kontakt med
magemusklene ved forsøk på planken. På samme måte som ved annen trening, kan det være lurt å endre teknikk, redusere belastningen eller velge andre øvelser som du tåler bedre.
Det finnes ingen enkelt treningsform som er best for alle med rektusdiastase. Generelt er trening som ikke gir tydelig ubehag, smerter eller følelse av ustabilitet i korsrygg eller bekken ofte godt egnet.
Mange har nytte av øvelser som styrker kjernemuskulaturen, inkludert både de rette og de skrå magemusklene. Hva som fungerer best varierer imidlertid mye fra person til person.
For noen fungerer gåturer i ulendt terreng eller svømming godt, mens andre trives best med mer spesifikke styrkeøvelser. Det viktigste er ofte å finne aktiviteter og øvelser som kroppen tolererer godt, og gradvis bygge opp styrke og belastning over tid.
Noen kan også ha nytte av veiledning fra fysioterapeut eller personlig trener, særlig dersom de har smerter eller føler seg usikre på hvilke øvelser som passer best.
Ja, mange kan ha nytte av å prøve fysioterapi før man vurderer operasjon for rektusdiastase. Det kan være en fordel å oppsøke en fysioterapeut som har erfaring med delte magemuskler og opptrening av kjernemuskulaturen etter graviditet.
Noen opplever mindre plager, bedre funksjon og økt stabilitet gjennom trening og veiledning hos fysioterapeut. For enkelte kan dette være tilstrekkelig til at de fungerer godt i hverdagen uten operasjon.
Dersom plagene vedvarer til tross for trening og oppfølging, kan kirurgi være aktuelt å
vurdere.
Rektusdiastase kan gi alt fra ingen symptomer til betydelige plager i bekken og korsrygg.
Prisen for korreksjon av rektusdiastase er alltid individuell. Den avhenger av hvilken type operasjon som er aktuell, om det skal gjøres fettsuging, om det er flere områder som eventuelt skal fettsuges og den enkeltes anatomi. Dersom du har blitt operert tidligere, kan dette også påvirke prisen.
Et endelig pristilbud får du under en uforpliktende konsultasjon.
Om en operasjon er verdt det, er en individuell vurdering som avhenger av både symptomer, forventninger og hvor mye plagene påvirker hverdagen.
En operasjon innebærer både kostnader, nedetid, rehabilitering og en viss risiko for komplikasjoner. Derfor er det viktig å vurdere nøye hva man ønsker å oppnå med inngrepet.
Pasienter som har tydelige symptomer, som utstående mage, oppblåsthet, følelse av svakhet i bukveggen eller smerter i korsrygg og bekken, opplever ofte at operasjonen gir betydelig bedring i både funksjon og livskvalitet.
Vår erfaring er at mange som gjennomfører operasjon for rektusdiastase er fornøyde med beslutningen på sikt, særlig når plagene har vært betydelige før operasjonen.
De vanligste symptomene er:
– utstående mage
– oppblåst mage i forbindelse med inntak av mat
– smerter og ubehag i bekken og korsrygg
Mange beskriver ubehag eller smerter i korsryggen, eller en følelse av ustabilitet ved ulike aktiviteter. Plagene knyttes ofte til området rundt bekken og korsryggen – særlig leddene mellom hofteben og korsben (ileosakralleddene, ofte kalt IS-leddene).
Noen opplever også plager fortil i bekkenet, i området ved skambenet.
Plagene kan variere betydelig fra person til person, både når det gjelder intensitet og hvor ofte de oppstår. Noen har daglige plager, mens andre kun merker symptomer periodevis.
Vanlige beskrivelser av plager:
– murring i korsryggen
– følelse av stivhet i korsryggen
– opplevelse av «låsning» i korsrygg eller bekken
– stikkende smerter i korsryggen
– smerter eller stikninger i skambenet (symfysen)
– følelse av manglende kontakt med magemusklene
– opplevelse av manglende kontroll eller stabilitet i kjernemuskulaturen
Mange opplever at plagene særlig merkes i situasjoner som stiller krav til balanse, rotasjon eller stabilitet i kjernemuskulaturen. For noen handler det også om usikkerhet for om smerter vil oppstå i bestemte bevegelser.
Typiske situasjoner hvor pasienter beskriver ubehag er:
– Når man bøyer seg for å ta inn og ut av oppvaskmaskinen
– Når man står på ett ben for å ta på sokker eller bukser
– Når man skal reise seg fra sengen – mange beskriver at de må støtte seg med armene og ta det rolig for å føle seg stabile
– Gåing i trapper
– Aktiviteter som skøyter, langrenn eller alpint
– Lange gåturer- enkelte opplever at plagene kommer i etterkant
– Jogging eller løping
Noen opplever også smerter uten en tydelig utløsende aktivitet.
Blir man kvitt alle plager i bekken og korsrygg ved korreksjon av rektusdiastase? Smerter og ubehag i bekken og korsrygg kan være komplekst. Det er mange faktorer som spiller inn og som kan gi symptomer. En korreksjon av rektusdiastase kan ikke garantere bedring av disse symptomene, men symptomene som rektusdiastasen gir vil ofte bli bedre.
Nei, noen lever fint med sin rektusdiastase, uten noen plager.
Det finnes ingen fasit på når det er riktig å operere rektusdiastase, men det kan være greit med en vurdering ved følgende situasjoner:
Vi anbefaler vanligvis å vente til etter man har fått de barna man har planlagt. En ny graviditet kan gi strekk på bukveggen igjen. Muligheten til å korrigere rektusdiastase vil fortsatt være der etter neste svangerskap.
Ja, men du må planlegge hjelp i minst 2-3 uker etter operasjonen. Du skal unngå å løfte barn, barnevogn og liknende i denne perioden. Særlig plassering av barn i barnesete i bilen kan være tungt.
Vi anbefaler at det har gått minst 3 måneder etter amming før operasjon.
Vi anbefaler at det går minst 6 måneder, og gjerne 12 måneder etter fødsel, før operasjon. Da får kroppen tid til å hente seg inn etter fødsel, samtidig som vi kan vurdere graden av varig rektusdiastase.
Ja, mange som har keisersnitt har også rektusdiastase. Kirurgen fjerner vanligvis det gamle arret og tilpasser operasjonen.
Det finnes ikke ett fasitsvar på når operasjon er riktig, men i enkelte situasjoner kan det være anbefalt å vente eller unngå operasjon. Dette vurderes individuelt under konsultasjonen.
Det er viktig å ha realistiske forventninger til resultatet. Dette diskuteres nøye med kirurgen under konsultasjonen, hvor kirurgen også kan vise før- og etterbilder av liknende tilfeller.
De fleste kan forvente:
Hos de fleste vil resultatet etter operasjon for rektusdiastase være langvarig og stabilt. Oppstrammingen av bukveggen og korreksjonen av de delte magemusklene vil vanligvis vedvare over tid.
Samtidig er bindevevet i midtlinjen fortsatt levende vev som kan påvirkes av blant annet aldring, graviditet, vektforandringer og individuelle forskjeller i vevskvalitet. Hos noen kan det derfor oppstå noe strekk eller svekkelse i området igjen over tid.
Hvor godt resultatet holder seg varierer fra person til person, og genetiske forskjeller i bindevevets styrke og elastisitet spiller sannsynligvis også en rolle.
Ja, noen forteller at de er kvitt alle plagene sine etter korreksjon av rektusdiastase. Disse forteller at de etter hvert utfører alle aktiviteter, uten at de tenker over hvordan de gjør det og uten frykt for ubehag i korsryggen.
Ja. Smerter i bekken og korsrygg kan ha andre årsaker. En korreksjon av delte magemuskler vil kun korrigere symptomene som skyldes avstanden mellom magemusklene.
Stabil vekt er en fordel før en planlagt operasjon. Det betyr at dersom du har planlagt en større vektnedgang, typisk mer enn 10 kg, anbefaler vi at du venter noe. Det er ikke et mål å veie minst mulig på operasjonstidspunktet, snarere tvert imot. Dersom du ligger 2-3 kg over din ønskede, fremtidige, vekt, er det et optimalt tidspunkt for operasjon for å oppnå et best mulig resultat. En større vektnedgang etter operasjon kan påvirke resultatet negativt.
Nei, rektusdiastase er ikke farlig. Delte magemuskler kan gi redusert livskvalitet, men det er ikke farlig.
Nei, det finnes ingen medisiner som korrigerer delte magemuskler. Dersom man opplever plager i form av smerte og ubehag, kan symptomatisk behandling med smertestillende og betennelsesdempende medikamenter hjelpe på symptomene, men selve avstanden mellom magemusklene blir ikke mindre ved bruk av medikamenter.
Ja, dersom du har uttalt rektusdiastase, vil offentlig sykehus kunne tilby korreksjon av rektusdiastase.
Det finnes offentlige oversikter over ventetider for behandling på offentlig sykehus. Status i mars 2026 for bukplastikk ved for eksempel Bærum sykehus er 52-156 uker, Moss sykehus 52-104 uker.
På Klinikk A finner vi vanligvis tid til operasjon innen 3 – 4 uker.
Prisen for en korreksjon av rektusdiastase avhenger av hvilken operasjon som er aktuell for den enkelte pasient. For noen er det aktuelt med full bukplastikk (mageplastikk), det vil si at man strammer opp huden både over og under navlen, slik at man får ny navle. Andre kan få utført en såkalt modifisert bukplastikk, hvor huden over navlen ikke trenger oppstramming. Ved en modifisert bukplastikk blir arret ved bikinilinjen vanligvis kortere, og det blir ikke arr rundt navlen.
Endelig pristilbud avklares under en uforpliktende konsultasjon.
Tilbakefall av rektusdiastase er uvanlig. I sjeldne tilfeller kan det forekomme ved ny graviditet., stor vektøkning eller svært tung belastning.
Det er mulig å gjøre ytterligere korreksjoner, enten ved å gjenta oppstrammingen i midtlinjen, eller ved å stramme opp bukveggen lengre ut mot siden, altså mellom de rette magemusklene og de skrå magemusklene. Hvorvidt du er kandidat for dette vurderes av kirurgen under en konsultasjon.
Nei, du må ikke komme til klinikken for konsultasjon, selv om det beste er konsultasjon med fysisk oppmøte på klinikken. Dersom du bor langt fra klinikken tilbyr vi videokonsultasjon. En videokonsultasjon foregår på same måte som en vanlig konsultasjon, med unntak av at kirurgen ikke kan undersøke deg fysisk.
Du vil kunne se før- og etterbilder av pasienter som har gjennomgått liknende operasjoner, få grundig informasjon om hva en operasjon innebærer og dersom det er åpenbar indikasjon for operasjon, kan dette avtales. Kirurgen gjør da sine endelige vurderinger like før operasjonen.
Av og til må man komme til en fysisk konsultasjon på klinikken likevel, ettersom det kan være avgjørende for vurderingen. Du vil i så fall få informasjon om dette under videokonsultasjonen.
Nei, rektusdiastasen blir ikke større ved trening. Symptomene som rektusdiastasen gir, kan imidlertid forsterkes og opplvees verre ved enkelte øvelser og aktiviteter.
Støttebelte eller korsett fører ikke til mindre avstand mellom magemusklene, og kan ikke korrigere en rektusdiastase. Like etter en fødsel, eller i forbindelse med en trening, kan det likevel gi midlertidig lindring av symptomer.
Nei, rektusdiastase opereres i narkose.
Varigheten av selve operasjonen varierer avhengig av hva slags operasjon som skal utføres og individuelle forhold hos pasienten. Vanlig operasjonstid hvor rektusdiastase korrigeres er 2,5 t til 3,5 t.
For å kunne korrigere rektusdiastase må vi få tilgang til magemusklene. Dette gjøres ved at hud og underhud løsnes fra bindevevet over musklene, slik at vi kan frilegge bukveggen. Vi arbeider oss opp til brystbenet for å kunne korrigere hele området hvor musklene har glidd fra hverandre. Operasjonen utføres vanligvis som en del av en bukplastikk (mageplastikk).
Selve operasjonen utføres vanligvis via et snitt lavt på magen, vanligvis plassert slik at arret skjules under undertøyet. For de med meget løs hud kan det også være behov for å fjerne hud slik at man får et vertikalt arr fra brystbendet og helt ned. For å få god tilgang til hele bukveggen må også navlen håndteres. Dette kan gjøres på tre måter:
Når bukveggen er frilagt, vurderes hvor mye oppstramming som er nødvendig. Selve korreksjonen utføres ved at magemusklene sys sammen i midtlinjen med sting som løser seg opp over tid. Det er kroppens egen tilheling som gir varig styrke i resultatet.
Deretter tilpasses huden, overflødig hud fjernes, og operasjonen avsluttes med lukking av såret og eventuell justering av navlen.
Etter operasjonen er det viktig å unngå å belaste magemusklene for tidlig. Kroppen trenger tid til å bygge opp styrken i bukveggen, og man bør derfor vente minst 3 måneder før man tar i bruk bukpressen fullt ut.
Avhengig av hvilken type operasjon som er aktuell og individuelle anatomiske forhold er det variasjon i plasseringen og lengden på arrene.
Ved full bukplastikk blir det arr rundt navlen og horisontalt under bikinilinjen. Der fettsuging er aktuelt, blir det små arr der de tynne instrumentene føres inn.
Ved floating umbilicus blir det vanligvis mindre arr. Denne metoden gjør det mulig å unngå arr rundt navlen. Det horisontale arret kan bli kortere ved modifisert bukplastikk.
Ved invertert T-snitt blir det arr under bikinilinjen og i midtlinjen fra brystbenet og helt ned.
Det horisontale arret under bikinilinjen går ofte fra hoftekam til hoftekam. Dersom det er et stort hudoverskudd kan arret vanligvis bli lengre, og for de som trenger total body lift, vil arret gå hele veien rundt kroppen.
Dersom det ikke er noe løs hud og modifisert bukplastikk kan benyttes, kan arret bli kortere enn fra hoftekam til hoftekam.
Den største forskjellen mellom full og modifisert bukplastikk er hvordan huden og navlen håndteres under operasjonen.
Ved full bukplastikk løsnes huden både over og under navlen for å kunne stramme opp hele bukveggen og fjerne hudoverskudd. Navlen flyttes frem gjennom huden etter oppstrammingen, og derfor blir det arr rundt navlen. Denne metoden benyttes ofte når det er løs hud eller hudoverskudd både over og under navlen.
Ved modifisert bukplastikk løsnes huden i mindre grad, og navlen beholdes vanligvis uten arr rundt selve navlen. Metoden kan være aktuell hos pasienter som hovedsakelig har behov for oppstramming av bukveggen, men lite hudoverskudd.
Hvilken metode som passer best avhenger blant annet av hudkvalitet, mengde hudoverskudd og graden av rektusdiastase. Dette vurderes under konsultasjonen før operasjon.
Floating umbilicus beskriver en teknikk for hvordan navlen håndteres under modifisert bukplastikk. Målet med teknikken er å unngå arr rundt selve navlen.
Ved full bukplastikk blir navlen stående fast i bukveggen mens huden flyttes rundt den, noe som gir arr rundt navlen. Ved floating umbilicus løsnes navlen derimot fra bukveggen og løftes sammen med huden under oppstrammingen. Derfor blir det ikke arr rundt navlen ved denne metoden.
Begrepet «floating» betyr at navlen midlertidig ikke er festet til bukveggen på samme måte som ved en full bukplastikk, den «flyter».
Tiden det tar avhenger av hvilken operasjon som gjøres og om det skal gjøres fettsuging i andre områder. Vanligvis tar operasjonen 2,5 til 3,5 timer.
Årsaken til at man ikke syr direkte i muskulaturen er at muskelvev ikke er egnet til å holde stingene. Muskelen er myk og i bevegelse, og sting vil lett kunne «gnage seg» eller «skjære seg» gjennom vevet, slik at stingene mister festet. Muskelhinnen er derimot sterkere, og gir godt feste for stingene.
Ved korreksjon av rektusdiastase er det ikke behov for bruk av nett. Hos pasienter med brokk i bukveggen er bruk av nett vanligere. Dette er en helt annen type operasjon enn rektusdiastase.
Rektusdiastase skyldes svekket bindevev, ikke hull i bukveggen. Nett brukes ved brokk, ikke diastase, fordsi vevet har kan sys sammen uten bruk av forsterkning.
Hvor stram magen blir etter operasjon varierer fra person til person. Resultatet påvirkes blant annet av operasjonsmetode, graden av rektusdiastase, hudkvalitet, kroppssammensetning og hvor stram bukveggen er før operasjonen.
De fleste vil magen oppleves fastere og mer stabil etter operasjon, men det er individuelle forskjeller i både utseende og funksjon. Trening, vektforandringer og tiden etter operasjonen kan også påvirke det endelige resultatet.
Det tar ofte flere måneder før hevelse har gått tilbake og man kan vurdere sluttresultatet fullt ut.
I den første tiden etter operasjon er det vanlig at magen oppleves stram. Dette skyldes blant annet hevelse, oppstramming av bukveggen og at vevet fortsatt er i tilhelingsfasen.
Etter hvert som hevelsen går ned og arrene modnes, vil magen vanligvis føles mykere og mer naturlig. Det er svært sjelden at pasienter opplever magen som varig «for stram» etter at tilhelingen er ferdig.
Tarmene er på innsiden av bukveggen. Ved korreksjon av rektusdiastase jobber vi på utsiden av bukveggen. Vi ser altså ikke noe til tarmene ved korreksjon av rektusdiastase.
Ja, korreksjon av rektusdiastase kombineres ofte med fettsuging og hudoppstramming. Dette vurderes individuelt.
Vanligvis fettsuges forsiden av magen, og ofte også hofte- midje og ryggputer. Ved fylde over venusberget (pubisområdet), gjøres ofte fettsuging her også.
For å korrigere rektusdiastase må kirurgen få tilgang til de rette magemusklene helt fra pubisregionen (hvor arret legges) og opp til brystbenet. Det betyr at kirurgen må jobbe seg opp forbi navlen for å gjøre korreksjonen.
Det finnes hovedsakelig to forskjellige metoder for å oppnå dette:
Hos mange vil navlen se naturlig ut etter operasjon, men resultatet varierer fra person til person. Utseendet påvirkes blant annet av operasjonsmetode, anatomi, hudkvalitet, arrtilheling og hvordan navlen gror etter inngrepet. Noen kan oppleve at navlen får et mindre naturlig utseende eller blir synlig endret etter operasjon.
Ved full bukplastikk lages det arr rundt navlen fordi navlen flyttes frem gjennom huden etter at bukveggen og huden er strammet opp. Det finnes flere teknikker for hvordan navlen formes og sys, og kirurgen kan vise eksempler og forklare hva som passer best i ditt tilfelle under konsultasjonen.
Ved modifisert eller mini bukplastikk beholdes navlen vanligvis på samme sted uten arr rundt selve navlen. Derfor vil navlen ofte ligne mer på hvordan den så ut før operasjonen.
I 9 av 10 tilfeller vil du ikke ha dren når du forlater klinikken etter operasjon. Kirurgen kan imidlertid legge inn et dren, som da vanligvis blir fjernet på oppvåkningen før du reiser hjem. Pasienter som kan risikere å få dren med hjem er typisk pasienter som har blitt operert tidligere, eller pasienter som er lettblødende.
De fleste som opereres for rektusdiastase er fornøyde med resultatet på sikt, både funksjonelt og estetisk. Samtidig er det viktig å være klar over at den første tiden etter operasjon kan være krevende med smerter, hevelse, redusert bevegelighet og begrensninger i aktivitet. I denne fasen kan noen oppleve usikkerhet eller stille spørsmål ved om operasjonen var riktig valg for dem.
Etter hvert som kroppen tilheler og man gradvis kommer tilbake til normal aktivitet, opplever de fleste bedring både i symptomer og utseende.
Som ved alle operasjoner kan det oppstå komplikasjoner eller resultater som ikke blir helt som forventet. Pasienter som opplever dette kan være mindre fornøyde eller angre på inngrepet. Heldigvis er dette relativt uvanlig, og mange opplever også bedring etter at tilhelingen er ferdig og eventuelle komplikasjoner er behandlet.
Du våkner like etter at operasjonen er ferdig. Du ligger i seng på oppvåkningen til du har spist og kommet til deg selv igjen.
Ja, du drar hjem noen timer etter operasjon.
Ja, det er mulig å overnatte på klinikken, men de fleste foretrekker å dra hjem, sove på hotell eller overnatte hos noen de kjenner. Dette kan også være et kostnadsspørsmål for mange.
De fleste beskriver smerte, ubehag og følelse av å være mørbanket de første dagene etter operasjon. Det er individuelle forskjeller på hvor stort ubehag som beskreves etter operasjon.
Ja, det er vanlig med både smerter, hevelse og stramhetsfølelse i magen de første ukene. Dette er verst de første 7 til 14 dagene, og blir gradvis bedre.
Nummenhet over arret er normalt og kan være i noen måneder. Noen får permanent nedsatt følelse like over arret.
Ja. Bukveggen er strammet, huden er strammet og vevet er hovent. Følelsen av å være hard og stram kan være i mange uker og måneder.
De fleste sover på ryggen i minst 1-2 uker. Du kan imidlertid justere litt på sovestillignen, slik at du ikke ligger helt flatt på ryggen i denne perioden. Så fort du ikke opplever ubehag, kan du endre sovestillingen, slik at du ligger på siden. Det tar lengre tid før du kan sove på magen.
Vi anbefaler ikke bruk av varmepute på magen i tidlig fase etter operasjon, ettersom varme kan føre til mer hevelse. Kuldepakning kan være lindrende, men pass på at kuldepakningen ikke er for kald. Bruk ikke kuldepakning som kommer fra fryseren. Følelsen i huden er ofte redusert, og det er risiko for frostskade.
Når man bøyer seg fremover avlastes bukveggen og spenningen i såret. Så fort du ikke opplever stramhet og spenning i magen ka du rette deg opp. De fleste kan rette seg opp i løpet av 1-3 uker.
Generelt anbefales bruk av kompresjonsplagg i totalt 8 uker, hvor du de første 4 ukene skal benytte kompresjonstøy dag og natt, de neste 4 ukene på dagtid.
Klinikk A har kompresjonstøy, så du trenger ikke kjøpe dette andre steder.
Ja, vi har vanligvis telefonopfølging en av de første dagene etter operasjon. Deretter er det vanlig med kontroll etter ca. 2 uker og 3-6 måneder.
Ta kontakt med oss på klinikken, så avtaler vi en ekstra kontroll. Kontrollene etter operasjon er inkludert i prisen for operasjonen.
De fleste kan gradvis begynne å løfte barn igjen etter 3–4 uker, men man bør være ekstra forsiktig de første 2–3 ukene etter operasjon. I denne perioden ønsker man særlig å redusere risikoen for blødning og unødvendig belastning på bukveggen.
Hvor raskt man kan løfte avhenger blant annet av hvor tunge barna er, hvordan løftene utføres og hvordan kroppen føles etter operasjonen. Enkelte løft, som å løfte barn inn og ut av bilsete, kan være overraskende belastende. Mange har derfor nytte av hjelp til slike løft de første ukene.
Når du løfter, er det lurt å holde barnet tett inntil kroppen og bruke bena mest mulig for å redusere belastningen på magen.
Etter cirka 8 uker kan de fleste løfte mer normalt i hverdagen. Belastning og tyngre løft kan deretter gradvis økes videre etter toleranse og i tråd med kirurgens anbefalinger.
Du kan begynne å trene ca 8 uker etter operasjon. Du skal imidlertid unngå å ta i maksimalt de første12 ukene. Det er først etter 12 uker tilhelingen er sterk nok til å tåle tung belastning.
De fleste kan stå rett igjen etter 2-4 uker, men det er stor individuell variasjon. Noen kan stå rett allerede dagen etter operasjon, mens enkelte kan trenge 8 uker. Alt dette er normalt.
Vanligvis etter 6 uker, når såret har grodd tilstrekkelig.
Når såret har grodd og du føler deg komfortabel. Husk at du skal unngå aktivitet som gir nevneverdig pulsøkning de første 3 ukene.
De fleste vil trenge mer tid enn til å bygge seg opp når de først begynner å trene etter operasjon. Selv om du får lov til å belaste kroppen og magemusklene med tung belastning etter 12 uker, er det ikke sikkert du er helt klar for det likevel. I denne fasen skal du lytte til kroppen og tilpasse treningen til det som føles riktig for deg. Her er det store individuelle forskjeller.
Hevelse etter operasjon varierer fra person til person og går vanligvis gjennom flere faser:
De fleste kan få et godt inntrykk av det endelige resultatet etter cirka 1 år. Da har hevelsen vanligvis gått tilbake, og både mage og arr har fått tid til å stabilisere seg.
Kroppen fortsetter likevel å tilhele og modne vevet over lang tid. Full arrmodning og tilheling kan ta opptil 1–2 år, men hos de fleste skjer de største forandringene i løpet av det første året etter operasjonen.
I perioden fra 1 til 2 år vil arrene ofte bli smalere, mykere og blekere.
Ja, det er vanlig at magen kan bule noe i tiden etter operasjon. I den tidlige fasen skyldes dette ofte hevelse, stramhet i vevet og at kroppen fortsatt tilpasser seg oppstrammingen av bukveggen.
Mageformen påvirkes også av kroppsholdning, bekkenstilling og svai i korsryggen. Hos mange vil magens naturlige kurve derfor fortsatt følge kroppens fasong, også etter operasjon. Dersom man har en naturlig svai i korsryggen, vil magen ofte ha en tilsvarende kurve.
Hos enkelte med uttalt svai i korsryggen før operasjon kan holdningen og magekonturen endre seg noe etter oppstramming av bukveggen.
Ja, arrbehandlingen begynner operasjonsdagen, hvor vi legger på flytende plaster og Micropore tape. Denne tapen benyttes vanligvis i 3 måneder. Etter dette kan du benytte NewGel silikongel eller silikonplaster. Newgel silikongel kan du kjøpe på klinikken.
Ja, mye av følelsen i huden kan komme tilbake over tid. Etter operasjon er det vanlig at huden over arret, og ofte området opp mot navlen, føles nummen eller har redusert følelse. Dette skyldes at små hudnerver påvirkes under inngrepet og er en normal del av tilhelingen.
Etter hvert som hevelsen går ned og nervene gradvis tilpasser seg, vil mange oppleve at følelsen i huden kommer mer tilbake i løpet av måneder og år etter operasjonen.
Like rundt arret er det imidlertid vanlig at noe nummenhet eller redusert følelse kan vedvare også på lengre sikt. De fleste venner seg gradvis til dette, og mange opplever at området føles mer naturlig med tiden.
Vanligvis er 3-4 uker pause fra kontorjobb tilstrekkelig. Deler av arbeidsoppgavene kan ofte utføres langt tidligere, men generelt anbefaler vi å ta det rolig i den tidlige fasen.
De med mer fysiske arbeidsoppgaver bør vente lenger før de går tilbake til full jobb.
Du bør vente til du kan bevege deg nokså normalt etter operasjon. Du må kunne bevege deg nok til å kunne bremse og svinge brått i tilfeller hvor noe oppstår på veien. Du må også vente til du ikke tar sterke smertestillende.
Dersom operasjonen er på medisinsk indikasjon, har du rett på sykmelding. At en operasjon utføres på medisinsk indikasjon innebærer at du også kunne blitt operert i offentlig helsevesen. Dersom det ikke er medisinsk indikasjon for inngrepet, har du ikke rett på sykmelding.
Du bør ta kontakt med klinikken dersom du opplever tegn på infeksjon. Typiske infeksjonstegn er økende smerte, rødhet, feber, væsking fra såret eller økende redusert allmenntilstand. Det er også viktig å følge instruksene fra kirurgen når det gjelder aktivitet og belastning.
Ja, det er ganske vanlig at det væsker noe fra navlen etter en full bukplastikk. Så lenge det ikke er tegn til infeksjon, gror dette seg vanligvis fint til.
Under operasjonen er du vanligvis bandasjert med flytende plaster, Micropore tape og Mepore bandasje (hvitt, større plaster).
Når du dusjer første gang etter operasjon, fjerner du den hvite bandasjen og lar tapen sitte urørt. Etter dette trenger du vanligvis ikke bandasje mer. Dersom det er områder i arret hvor det væsker litt, kan du legge på en absorberende bandasje her.
Ja, noen har plaster- eller tapeallergi, og noen får en allergisk reaksjon i forløpet etter operasjon. Dette merker du hvis huden blir ekstra rød og sår i området hvor tape og bandasje har sittet. Dersom du vet at du har plasterallergi ber vi om at du opplyser om dette før operasjon.
Dersom du reagerer allergisk på bandasjen tar du kontakt med klinikken. Ofte kan man endre bandasje og tape til en annen type, med for eksempel silikonheft. Av og til må man droppe all bandasje som hefter til huden.
Du kan dusje på dag 3 – 4 etter operasjon. Bruk shanmpoo og såpe som normalt. La vannet renne over det opererte området.
Det er viktig å dusje fra og med dag 3-4 for å holde bakteriemengden og bakteriebelastningen på huden nede. Dersom du velger å ikke dusje den første uken, vil bakteriebelastningen kunne bli stor, og risikoen for infeksjon øker.
Ja, alle operasjoner innebærer risiko for komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjon og væskeansamling under huden (serom).
Ved en blødning etter operasjon vil man vanligvis oppdage at det blir stor hevelse under deler av huden i det opererte området. Det er sjelden blødningen kommer ut av operasjonssåret, den holder seg vanligvis på innsiden av såret.
Dersom du tror du har blødning etter operasjon kontakter du klinikken. Vi vil da avklare hva som kreves for å løse problemet. Av og til må vi gå inn kirurgisk å stoppe blødningen. Dette innebærer at du må i narkose.
Risiko for blødning ligger på rundt 1 av 50 ifølge litteraturen.
Dersom du lurer på om du har infeksjon, må du ta kontakt med klinikken. Vanlige symptomer på infeksjon er redusert allmenntilstand, feber, økende smerte og ubehag, økende hevelse og puss fra såret.
Infeksjon behandles vanligvis med antibiotika og sårstell. Av og til må kirurgen rense opp i en infeksjon under narkose. Vanligvis vil det da legges inn dren i tiden etter operasjon.
Serom er en væskeansamling under huden som kroppen ikke klarer å suge opp. Symptomene gir ofte pressfornemmelse under huden, samtidig som huden står ut i det aktuelle området. Ta kontakt med klinikken dersom du tror du har fått serom.
Kirurgen vil da vurdere om det foreligger serom, enten ved klinisk undersøkelse, eller ved hjelp av ultralyd.
Ved etablert serom vil kirurgen ofte tappe ut væsken ved hjelp av en sprøyte. Ofte vil kroppen produsere mer væske, slik at det kan melde seg behov for å tappe ut væske flere ganger.
Over og rundt arret vil huden bli nummen, og for mange oppleves huden slik i en lang periode etter operasjon. Følelsen i store deler av huden kommer v anligvis tilbake med tiden, men i området over arret, kan det forbli følelsesløst og numment permanent.
Det blir ikke påvirkning på nerver som styrer muskulatur. Det oppstår altså ingen lammelser etter korreksjon av rektusdiastase.
Ja, alle operasjoner innebærer en viss risiko for blodpropp. Tidlig mobilisering er viktig for å motvirke risikoen for blodpropp. De som har økt risiko for blodpropp, vil ofte få forebyggende blodfortynnende behandling.
Noen kan oppleve stramhet eller ubehag i mageregionen de første ukene. Dette skyldes vanligvis at muskelene er strammet inn og trenger tid til å tilpasse seg. Dersom du opplever tungpust eller sterke smerter, må du kontakte klinikken.
Det er svært uvanlig at en korreksjon av rektusdiastase «sprekker opp». Ved operasjonen sys bindevevet mellom magemusklene sammen for å styrke og stramme opp bukveggen.
I teorien kan stingene eller vevet gi etter før tilhelingen er ferdig, særlig ved stor belastning tidlig etter operasjonen. Dette betyr imidlertid ikke at magen åpner seg, men at magemusklene i verste fall gradvis kan gli noe fra hverandre igjen over tid.
Hos de aller fleste gror bukveggen godt, og tilbakefall eller svikt i oppstrammingen er relativt sjeldent.
I tiden rett etter operasjon er det vanlig at hosting, nysing eller latter kan gi smerter og ubehag i magen, særlig i området der bukveggen og magemusklene er strammet opp. Mange beskriver en stikkende eller strammende følelse når trykket i magen plutselig øker.
Dette er vanligvis ikke farlig, men kan oppleves ubehagelig de første ukene etter operasjonen. Smertene skyldes først og fremst at vevet fortsatt er hovent og i tilheling. Det vil bli mindre og mindre ubehag etterhvert som det tilheler mer og mer.
Mange synes det hjelper å holde en pute eller hendene lett mot magen ved hosting eller nysing for å gi ekstra støtte og redusere ubehaget.
Det er svært uvanlig at stingene ryker etter operasjon for rektusdiastase. Det brukes flere lag med sting både for å korrigere rektusdiastasen og for å lukke underhud og hud.
I tiden etter operasjonen er det viktig å følge rådene om aktivitet og belastning for å redusere risikoen for blødning, sårproblemer eller at vevet belastes mer enn det tåler mens det gror.
Vanlige bevegelser i hverdagen vil normalt ikke føre til at stingene ryker, men kroppen trenger tid til å bygge opp styrke i området som er operert.
For mye aktivitet eller belastning tidlig etter operasjon kan øke risikoen for blødning, hevelse og smerter. Risikoen er størst de første 2–3 ukene etter inngrepet, når kroppen fortsatt er i den tidlige tilhelingsfasen.
I ukene og månedene etter operasjonen blir vevet gradvis sterkere, men bukveggen bruker tid på å bygge opp full styrke igjen. Derfor anbefales det vanligvis å vente med tung trening og maksimal belastning til cirka 12 uker etter operasjonen.
Dersom området belastes for hardt for tidlig, kan det i verste fall påvirke tilhelingen eller redusere effekten av oppstrammingen over tid.
Det er normalt å oppleve smerter, hevelse, blåmerker og redusert bevegelighet den første tiden etter operasjon. Dersom du opplever symptomer som virker uvanlige eller bekymringsfulle, bør du kontakte klinikken for vurdering.
Typiske tegn på komplikasjoner kan være:
Det kan være vanskelig å vurdere egne symptomer etter operasjon. Dersom du er usikker eller bekymret, er det viktig å kontakte klinikken for råd og vurdering.
Har du andre spørsmål vedrørende rektusdiastase, kan vi nås enkelt på telefon eller per e-epost.
Kontakt oss for en faglig og individuell tilpasset behandlingsplan
